London del 1

London, metropolen der hele verden bor. Vi sier ofte at hele verden bor i Oslo, og den gjør kanskje det,  men London har flere av hele verden. Jeg har alltid elsket London,  helt siden skoleturen i 1992. Likevel gikk det mange år før ett nytt besøk ble mulig, og nå har vi besøkt London tre ganger sammen, jeg og Audun.

Vi tok altså toget fra Oxford til London, det var ikke så trangt på toget, vi har første klasse interrail og der er det som regel plass. God plass. Litt forsinket ankommer vi London Paddington, og siden vi var her noen dager tidligere, visste vi allerede hvor bussen mot hotellet gikk fra. Så vi så rett og slett ut som to turister som faktisk visste akkurat hvor vi skulle gå. 

Å velge et område å bo i, når man besøker London er jo et prosjekt i seg selv. Det handler jo om hvilken "vibe" man ønsker. Siden vi vil bo nære en tube, liker det urbant og ekte, falt valget på Camden Town.  Helt nederst i High street, ligger "The Wesley Camden Town" et kirkebygg faktisk. Hotellet i seg selv er religiøst, med det var ingenting som gjorde noen forskjell. Det viktige er rene, store rom med et godt bad til en god pris, og det fikk vi her. De har ikke frokost, men tre minutter unna ligger Camden Bakery, de åpner 4.30, så der rekker du frokost selv om du har tidlig avreise. Like bak hotellet går buss nr. 1, den tar deg rett til St. Pancras, som de fleste som er på togreise i England benytter seg av. (Man kan gå, det tar 20 minutter, men for de som vil ta buss, går det altså på 5 minutter)

Samme dag vi ankom London, kom også våre gode venner Janne og Terje, med fly fra Oslo. Vi dro dem i møte med tube på Tottenham Hale, der flytoget fra Stanstead stopper. Tuben i London er ofte varm, trang og bråkete, men den tar deg fram. Som turister foretrekker vi bussen, selv om den ofte tar lengre tid. Men man får sett mer fra bussen, og det er jo det en turist vil, ikke sant?  Videre har jeg hørt fra en sikker kilde at Londons egne innbyggere foretrekker at turister tar bussen, så vi ikke tar opp plass når de skal haste til og fra jobb. Man kan jo alltids tilpasse seg litt om man har muligheten, ikke sant?

Første ettermiddagen i London brukte vi i bydelen vi bor i, altså Camden. Vi gikk opp til Camden Lock, så gikk vi et langt stykke ved Regents canal, fikk sett flotte husbåter og vakre omgivelser. Tok en tur i parken, men det er liksom ikke så vakkert når alt er gult og tørt. London har hatt fem hetebølger, og for første gang på 155 år, har det ikke regnet i juli. Men vi fikk en flott første dag langs kanalen. Vi gikk tilbake til Camden Lock og inn i Camden market, masse folk og så, så mye å se.  Det er trangt, men det gjør ingenting, det er så god stemning og så mye å se at man ikke tenker så mye på det.

På broen sitter Zombie punkeren, han har sittet der i 7 år, og lar folk ta bilde med ham, for £5 eller noe. Derfor må dere selv Google ham, om dere vil se bilde.  "Help a punk get drunk" står det på skiltet og man humrer litt når man går forbi.  Han passer der. 

Dag to ble det buss til Notting Hill, for å se de flotte pastellfargede husene, den blå døren og  den like kjente bokhandelen. Vi kjøpte oss selvfølgelig den siste trenden, The Notting Hill Shopping Bag, fordi, hvorfor ikke? Vi lot være å stå i den siste Tiktok-trend-køen, som var en eller annen yoghurt is, som lagde to kilometer med kø, nedover ei gate. Alle kidza var der. 

Nedover mot Portobello marked, for ei øl og en matbit, vakre bygg og ganske mange turister. Man får kjøpt alt her, så det er spennende å gå omkring å titte. Vi tok tuben tilbake, for å ha en liten pause på hotellet før middag på Southbank. (Samme side du finner London Eye på)

Noen middager har vi reservert i god tid, denne også. Vi besøkte Skylon, en stor restaurant, med store vinduer mot Themsen og god mat til en god pris. Dette var den fjerde og siste bursdagsmiddagen. Jeg ble som kjent 50 år i juni, og siden vi ikke klarte å samle alle på en og samme dag, ble det altså to feiringer på Vestli, en i Stockholm og nå en i London. Nå er jeg over 50! 

Det er lett å gjøre tidlig kveld i London, de fleste utesteder stenger klokken 23.00, så det er bare å rusle til hotellet for en god natts søvn. Mornington Cresent er den nærmeste tuben fra hotellet, og med den kommer man seg faktisk direkte til de fleste turiststedene i London, det tar tre minutter å gå til hotellet fra den stasjonen. 

Etter en god natts søvn og litt frokost på Camden Bakery, er det bare å fortsette å utforske byen. Valget falt på Victoria & Albert Museum, som man kommer direkte inn på om man kommer med tuben. Det er gratis og fantastisk!

Victoria and Albert Museum i London er et av verdens største museer for kunst og design. Samlingen spenner over mer enn fem tusen år, fra gamle kulturer til moderne mote, og bygningen er i seg selv et historisk landemerke. Museet er kjent for sine lyse gallerier, vakre gårdsrom og en rolig atmosfære som gjør det lett å utforske alt fra skulpturer og tekstiler til fotografi og britisk design. Det ligger i South Kensington og er et naturlig stopp for alle som liker kultur, arkitektur og visuelle opplevelser.  Selv brukte jeg mye tid i avdelingen for gull og juveler, selvfølgelig. Også glad for å få ha sett Franz Xaver Messerschmidt, som var en østerriksk skulptør fra 1700‑tallet som er mest kjent for sine Character Heads, en serie uttrykksfulle og ofte merkelige hoder som viser ekstreme ansiktsuttrykk. De ser moderne ut selv om de ble laget for over to hundre år siden, og mange beskriver dem som både ubehagelige og fascinerende. Messerschmidt var opptatt av ansiktsmuskler, følelser og kroppens grenser, og hodene hans har en intensitet som gjør at man stopper opp når man ser dem. På V&A fikk jeg sett "strong smell". 

På returen gikk vi forbi Royal Albert hall, spiste litt mat og dro mot Soho. Fortnum and Mason er en av Londons mest klassiske mat- og gavebutikker, kjent for te, sjokolade, hampers og elegante vindusutstillinger. Butikken ligger på Piccadilly og har vært et britisk ikon siden 1707, med lyse saler, høye hyller og en rolig, luksuriøs stemning. Vi var innom på vei mot middag og musikal, og det er et sted som føles både historisk og moderne på samme tid, med alt fra tradisjonelle britiske delikatesser til små, vakre ting man får lyst til å ta med hjem. Det er lett å forstå hvorfor Fortnum and Mason har blitt et fast stopp for både londonere og besøkende.

Vi hadde reservert bord på Brasserie Zedel før vi skulle på musikal. God mat, god stemning og veldig tilpasset at man har en tid å passe før show. 

Det var jeg som bestemte hvilken musikal vi skulle se, det er jo en avgjørelse å ta, når man er fire som skal være enige. Heldigvis kjenner jeg både min samboer og mine venner veldig godt, så jeg kjøpte billetter til The book of Mormon. 

Book of Mormon er en moderne musikal som kombinerer skarp humor, energisk musikk og en helt egen type satirisk fortelling. Den følger to unge misjonærer som blir sendt til Uganda, og mye av komikken kommer fra møtet mellom deres naive forventninger og virkeligheten de møter. Musikalen er kjent for raske dialoger, store sangnumre og en leken stil som gjør at man både ler og blir litt rørt underveis. Det er en av de mest populære forestillingene i London, og et perfekt valg hvis man liker humor som går rett på sak og en kveld med høyt tempo og god stemning. Og om dere lurer, de de samme som har skrevet Southpark, har også skrevet denne. Trey Parker og Matt Stone der altså. 

Glade og fornøyde er vi klar for en myk seng og litt ro rundt ørene. Vi har mange dager igjen, takk og lov.