London del 2

Vi, eller resoledaren Elisabeth, har lagt noen føringer på hva vi skulle gjøre i London. Jeg plukket ut et område i London å utforske hver dag, så vi skulle slippe å bruke så mye tid på reiser til og fra. Det var vel den lureste ideen jeg har hatt. Jeg har min faste navigatør, jeg sender en adresse, og så går vi dit. Jeg to skritt etter, man kan ikke gi meg kartet, det ville sannsynligvis ende opp på en stor parkeringsplass et sted, eller en mørk grend. Uansett, lørdag var dagen for besøk i St. Pauls katedral, men siden det var klokken 11.30, som er langt ut på dag for morgenfuglene Elisabeth og Audun, tok vi en liten morgentur mot Covent Garden, før våre venner sto opp. 

Der gikk vi rett inn i Niel's Yard, en liten bagård med koselige cafeer og butikker, en av oss har sett på sosiale medier. Den er best å oppleve før alle andre på sosiale medier har stått opp. Der spiste vi en koselig frokost med en flat white, som er min go-to-kaffe i utlandet. Midt i Covent Garden ligger også Seven Dials, et rolig gatekryss der syv smale gater møtes rundt en obelisk. Området er fullt av små butikker, caféer og den typiske “skjulte London”-stemningen. 

Fra Covent Garden fulgte vi The Strand nedover og passerte Somerset House med den store gårdsplassen og fontenene. Litt lenger bort kom vi til Royal Courts of Justice, det imponerende gotiske rettsbygget som ser mer ut som en katedral enn en domstol. På veien videre dukket flere små, historiske kirker opp mellom de smale gatene, før vi fortsatte inn i Fleet Street. Der ble gatene eldre og roligere, helt til byen åpnet seg mot kuppelen til St. Paul’s Cathedral – en kort, men stemningsfull vandring gjennom klassisk London. 

Vi møtte våre venner, som helt på egenhåndt klarte å navigere seg fra hotellet i Camden til St. Pauls, vi ble imponerte!

St. Paul’s Cathedral er et av Londons mest kjente landemerker, med den store kuppelen som ruver over byen. Audun tok turen halt opp. Han kunne rapportere om god høyde og vakker utsikt. Katedralen ligger på toppen av Ludgate Hill og har vært et symbol på styrke og gjenreisning siden den ble bygget opp igjen etter brannen i 1666. Den hvite steinfasaden, de brede trappene og den imponerende kuppelen gjør at bygget virker både monumentalt og rolig på samme tid. Rundt katedralen ligger åpne plasser og små gater som gir et fint pusterom midt i byen.

Men i London som i absolutt alle byer, er det stadig vekk en gravemaskin, eller fire menn rundt et hull i bakken. Man kan ikke romatisere riktig alt heller. London er en stor og bråkete by, med masse trafikk, de elsker bilene sine i den byen. De kjører jo på feil side av veien i tillegg, så som helt vanlige nordmenn i storbyen, er vi takknemlige for at det i veikryss veldig ofte står på bakken "Look right" eller Look left". 

Sightseeing i all ære, mat må en ha, og hva er vel bedre enn å stikke innom en eller annen london-pub, spise en pub-classic som fish and chips, stew-pai eller chichen tender loins? Dette smæres inn i en ale fra pumpene, eller en Neckoil fra krana. London er publiv, sosiale mennesker og ikke minst høflige mennesker. Vi sier takk til bussjåføren når vi går av bussen, vi sier takk for oss når vi går hjem fra puben, vi sier thanks, please og sorry hele tiden. Vi står på høyre side i rulletrappen, vi sier hei til damen når vi går inn i den lille butikken, og selv om noen tråkker på foten din, er det du som sier sorry. Man blir sånn. Det er en vansesak, og egentlig ganske hyggelig, eller?

Søndag tar vi turen til The Tower. Med inngang klokken 09.00, er det bare å stå opp, sette seg på bussen og starte navigatøren. Endelig skalø vi få se de store juvelene! Brukte £5 på hvert vårt lille headsett og fikk audioguide rundt hele Tower, det var lurt, og veldig gøy. Vi tilbrakte et par timer i Tower of London. Området er stort, med gamle murer, tårn, gårdsrom og små historiske rom som gjør at man hele tiden oppdager noe nytt. Vi så kronjuvelene, vandret gjennom White Tower og fulgte stiene rundt borggården. Kjøpte en is, det hadde selvfølgelig blitt het sommerdag igjen, kjekt med en guide man kan sette på pause også. Ravnene var der som alltid, nokså rolige, store og nesten litt majestetiske der de satt på trappa og fulgte med på alt som skjedde. Jeg trodde jeg skulle bli overfalt av en ravn, men på ørene mine sa de at de var rolige og fine dyr.  Ifølge tradisjonen må ravnene alltid være i Tower, ellers vil kongeriket falle, og det gir stedet en egen, litt mystisk stemning. Det ble veldig fin opplevelse som føltes som en reise litt tilbake i tid.

Etter Tower og London, fulgte vi Queen’s Walk en stund. Det er den lange, brede promenaden som følger elven hele veien vestover. Det er den samme strekningen som tar deg forbi City Hall, HMS Belfast, London Bridge, Southbank‑området og helt bort til Westminster Bridge. Vi stakk over til området med the Shard for en liten topptut på Garden 120. Et gratis alternativ til den litt høyere Sky garden. Man ser hele London fra dette taket også, og det var selvfølgelig en opplevelse. Spesielt for han med høydeskrekk. Han kom seg ned han også, såklart. Ned kommer man jo alltid. 

Søndag i England betyr Sunday Roast, vi hadde ikke tenkt å la den muligheten gå forbi oss, så for tre måneder siden bestilte jeg bord til fire på Blacklock City. Og for en middag det ble! Her steker de kjøttet fra morgenen av og så strømmer vi alle til. Aner ikke om det var noen lokale gjester der, men vi fikk deilig middag. Langtidsstekt storfe, lam eller svinekjøtt, kokte poteter, skjy-saus, rotfrukter og sprø yorkshire pudding. Trenger kanskje ikke å skrive  at samtlige fire trillet ut av restauranten, mette og førnøyde.

London er en by der kontrastene ligger tett, og nettopp det gjør den så levende. Det moderne dukker opp overalt i form av nye bygg, glatte fasader, kreative installasjoner og nabolag som stadig forandrer seg. Samtidig finnes det fine spor av det gamle i hver gate, enten det er en kirkeruin som står midt i et nybygg, en smal pub fra 1700‑tallet eller en bro som ser ut som den er hentet fra en annen tid. Det er denne blandingen som gir London sin egen rytme, der historien aldri forsvinner, men heller får stå side om side med alt det nye som kommer.

Det er lett å bli begeistret i denne byen.  Selv om den lager mye lyd.