The Cotswolds

Fra Euston kom vi oss altså til Paddington Station, enkelt og greit. Hetebølgen henger fortsatt over oss, men vi er vant til det nå. Det er varmt med sekk på ryggen, men de fikk vi enkelt sette fra oss på Paddington. Det ble en kaffe, før vi tok en spasertur i området. Fant ut hvor bussen vår til hotellet går fra, når vi kommer tilbake til London om en liten uke.

Ventet i spenning på toget til Moreton-in-Marsh. Fare for solslyng og tidligere signalfeil lover jo ikke godt for oss på tog. Så reisen som skulle ta 1,5 timer tok nesten en ekstra time, men vi kom fram. Vi kjøpte disse billettene allerede før vi dro. Det gjelder å finne ut hvilke togstrekninger som er rimelige, og hvilke det er verd å bruke Interrail på. Vårt interrail er mest i bruk til hjemreisen fra London, så noen strekninger bruker vi altså bare vanlige billetter på. 

Så lenge jeg kan huske har jeg elsket Agatha Christie. Først i form av bøker jeg slukte på biblioteket for å så finne Miss Marple og Poirot på skjermen etterhvert. Dette er filmer jeg kan se igjen og igjen. Jeg har lagt britisk krim nære hjertet. Så da tok vi turen til The Cotswolds, den engelske fine landsbygda mange av disse filmene og seriene er spilt inn. 

Så vi bestemte oss for å leie oss en liten hytte i The Cotswolds, og bli noen dager, utforske området og bare slappe av. Hytten er fantastisk søt, tre etasjer, moderne kjøkken, en liten uteplass og en stue med peis. Sikkert stas i desember, vi fikk ikke bruk for peisen, for å si det sånn.

Moreton‑in‑Marsh er en av de klassiske markedsbyene i Cotswolds, kjent for sin lange hovedgate, små steinhus og et av regionens eldste ukentlige markeder, som har vært holdt siden 1200‑tallet. Dessverre fikk ikke vi det med oss. Byen ligger på den gamle romerske Fosse Way, som er en av de eldste og mest kjente romerske veiene i Storbritannia. Den går rett gjennom Cotswolds, inkludert Moreton‑in‑Marsh. I byen finner du både tradisjonelle puber, antikviteter, små butikker og et rolig tempo som gjør den til et perfekt utgangspunkt for å utforske Cotswolds. Moreton er også et knutepunkt for tog og buss, og derfor et av de mest tilgjengelige stedene i området. 

Cotswolds er et av Englands mest ikoniske landskapsområder, et teppe av bølgende åser, små landsbyer i kalkstein og grønne enger som strekker seg milevis i alle retninger. Kuerm sauer, fasaner, rovfugler og en og annen hest. Her ligger også mye historie i murveggene. Gamle markedsbyer, “wool churches” fra ullhandelens storhetstid og puber som har stått i århundrer. Området dekker over to tusen kvadratkilometer og brer seg gjennom både Gloucestershire og Oxfordshire, med natur som skifter fra rolige daler til dramatiske høyder. Det er et sted som føles både tidløst og levende, og som gir den helt særegne følelsen av å være midt i det klassiske, engelske landskapet.

Så vi bestemte oss for å leie sykler, for å få sett mest mulig av det området vi bor i. Torsdag morgen tar vi beina fatt for å finne All Cotswolds, der de hadde to sykler ventende på oss.  Disse booket  og betalte vi lenge før vi dro på ferie, en ikke alt for billig historie, med det var verd hver krone!

Første dagen syklet vi en rute de kaller "The Venice og Cotswolds" fem mil på el-sykkel i dette fantastiske området. Vi havnet i den lille byen Burton-on-the-water, det var et mini-Venezia, like mange turister og mange søte broer. Vi syklet kjapt forbi, eller, det var så mye folk, at vi fikk trille syklene gjennom byen. Byen mister litt av sjarmen når det er så mange turister, noe vi var klar over det skulle være, vi reiser i høysesong. Men det er mange andre små byer å besøke, med langt mindre turister, det er det fine med å sykle rundt. 

Dag to på sykkel tok vi en rute litt nordover, høydepunktet på den turen var helt klart Blockley. Det er den lille byen til Father Brown (engelsk krimserie, for de som ikke vet). I serien kaller de landsbyen Kembleford.

Den var litt kortere enn den dagen før, den ruten. Heldigvis, det var to slitne bakdeler som var glad for å parkere syklene sine. Men dette var en opplevelse jeg unner alle som har mulighet! Det må jo også sies at vi syklet midt i den femte hetebølgen i området denne sommeren. Det var varmt, men på el-sykkel var det iallfall litt vind å få i håret. 

Vi kan ikke la være å nevne turens foreløpig mest nerdete høydepunkt, the Bell Inn. Hva er så nerdete med det, tenker du? Vel, i tidlig tenår ble jeg (Audun) anbefalt en bok av en kompis. Det var Hobbiten av J.R.R.Tolkien. Jeg ble bergtatt, og fulgte opp med Ringenes Herre-trilogien. Bøkene har fulgt meg resten av livet. Senere har de blitt filmatisert. Uansett, Tolkien var innom i Moreton in Marsh, og oppholdt seg da på the Bell Inn. Folk som har mer kunnskap om forfatteren og det han har skrevet mener bestemt at denne puben er inspirasjonen til vertshuset Den Steilende Ponni (the Prancing Pony). Og slik jeg husker beskrivelsen av vertshuset fra bøkene passer det veldig bra med virkelighetens pub (har du bare sett filmene, passer det derimot ikke i det hele tatt).  Så hvis du er Tolkien-nørd er dette et must om man er i nærheten.

Nå har vi hatt noen hviledager på landet og skal helt snart sjekke ut av vår lille hytte, Cobblers Cottage. Det har sant å si vært noen fantastiske dager her. Menneskene her er hyggelige, og ikke minst imøtekommende. Man hilser hyggelig på hverandre når man møtes til fots eller på sykkel.  Jeg tror det er obligatorisk å ha hund, både her og i Skottland, og de hundene får være med overalt. På puben ligger det nesten alltid en hund et sted, og vann og treats finnes overalt til dem. Hyggelig!

Nå skal vi som sagt snart ture videre, bare 35 minutter med tog unna, ligger Oxford. Her blir det mer nerding, for å si det mildt. Og en porsjon krim, såklart. 

Mot nye eventyr!