Caledonian Sleeper

Caledonian Sleeper er et nattog som tar deg enkelt gjennom natten mellom Skottland og London. Vi gikk på i Fort William, men Caledonian Sleeper har to andre startpunkter,  Inverness og Aberdeen, og disse kobles sammen til ett langt tog i Edinburgh Waverley før natturen fortsetter sørover mot London.

Vi gikk om bord i Fort William, en liten stasjon med spor 1 og spor 2. Mens vi ventet, kom The Jacobite inn, på spor 1, så vi fikk sett det på nære hold. En liten stjerne i margen der, Fort William. 

Man kan jo ta dagtog, tror det tar mellom fire og fem timer, men med nattoget, kommer du tidlig morgen. Som far og sønn vi møtte i restauranten, de var på dagstur, så en formiddag i London, før de skulle ta flyet hjem til Glascow.

Jeg og Audun ville bare prøve Storbritannias eneste nattog, og spise Haggis i restauranten. 

Om det var verd det? Nja. Vil vel anbefale alle som kan, å ta ruten fra London, og heller våkne opp med soloppgang i det skotske høylandet. 

Caledonian Sleeper har fire komfortnivåer: Seated Coach med vanlige seter, Classic Room med køyer, Club Room med større køyeseng (?) og frokost, og Caledonian Double med dobbeltseng og privat bad. Uansett klasse får du den fine, litt nostalgiske opplevelsen av å reise gjennom natten og våkne til en ny dag i en ny by. Har du Club eller Caledonian double, har du tilgang til restauranten og baren. Reiser du med de to andre kan du bruke det, om det er plass. 

Så, vi bestilte vår middag, Haggis. Middag er ikke inkludert, men var ikke veldig dyrt. Mat på tog og slikt er jo vanligvis litt dyrere. Far og sønn, som tidligere nevnt, tilbød oss å dele bord, noe vi selvfølgelig takket ja til. Etter middag, ruslet vi til vårt Club room, som vi med plassreservasjoner har betalt rundt £255 for.   

Nattesøvnen var uten dyp søvn. Toget krenger hit og dit, og lager mye lyd. Nightjet fra Zürich til Hamburg, til sammenligning, er omtrent lydløst. Det kan nevnes, til de med CPAP, så skrur de strømmen av i kupéene, når de kobler på flere vogner, eller har lengre stopp.

Vi hadde køyesenger, jeg sov i overkøya. Jeg er 166 cm høy, men kunne ikke sitte oppreist. Jeg er ikke 166 cm bred, men det var smale senger. På nettsiden sto det at sengene i Club var bredere. Jeg angrer nå på at jeg ikke fikk sett en seng i et classic room. 

Vi valgte frokost i restauranten, fordi vinduer. Frokosten var god, bacon roll er jo en klassiker, det kan jo ikke gå galt. Man krysser bare i ønsket frokost og henger den på døren, eller som oss, ba om å få spise i restauranten, til en avtalt tid, før klokken 07.00.

Vi brukte den siste timen inne i kupéen, pakket sammen og fikk sett litt av Londons drabantbyer, fra det lille vinduet. Man kan ikke se noe fra korridoren utenfor lugaren, den er smalere enn sengen. 

Så, var det egentlig verdt pengene?

Nei, hadde nok heller tatt en ekstra dag i Skottland, og et dagtog til London. Dette toget er mer for de som skal jobbe i Skottland en tirsdag, men må være i London på onsdag morgen. De kan jobbe på toget.

Vi dro klokken 19.50 fra Fort William og vi gikk av toget klokken 08.10 (08.00 er rutetiden) på London Euston. Derifra kan man gå fem minutter til Euston Square, for å ta tube direkte til Paddington, som vi skulle videre fra. I London fungerer appen Citymapper suverent.

I vår billett var frokost inkludert, den var langt over middels. Servicen på toget er topp og man kan se at de som jobber der er glade i jobben sin. 

Alt i alt var dette altså en veldig hyggelig opplevelse, selv om trang kupé. Våre ryggsekker hadde god plass under sengen, ellers var det lite oppbevaring. En liten hylle til mobilen ved sengen. 

Sengene var gode, ekte dyner og to myke fine puter. Man kjente bunnen på sengen, men det er sikkert fordi man ikke er to sylfider på tur. Vi fikk hver vår liten flaske med vann, sovemaske og ørepropper. Anbefales å bruke dem, om man kan.

Interrail /BritRail er akseptert. Man må kjøpe plasser, de er dyre, men det er jo noe med opplevelsen. Verd å vite, er at om du bruker interrail, må du legge inn reisen manuelt, siden Caledonian ikke er inkludert i Interrail. Dette fungerte knirkefritt. Bare legg inn strekningen, for å få billett. Den viktige biten er å ha plassbillett! Vi har 1. klasse interrail, og kan dermed kjøpe 1.klasse på Caledonian. 

Ville vi ha hatt det ugjort? Aldri! Man må oppleve ting, bare gjøre det, så vet man. Om ikke, leser man bare sånne her ting, og glemmer at alle opplever verden på sin måte. 

God tur!