Men hvordan sier man det?

Vi bestemte oss for å reise videre til Brno, Tsjekkia på onsdag. En  by ingen vet hvordan man uttaler. Jeg har hørt "bronn", "brynn" og "brznå". Reisen gikk fra Prellenkirchen tilbake til Wien for et kort togbytte før ferden gikk til bestemmelsesstedet. Vi fikk en seksseters kupé, nesten helt for oss selv. Så var det bare å lene seg tilbake og slappe av.

Da vi kom frem var det å finne leiligheten. Det viste seg å være hele åtte minutters gange, så den spaserturen måtte vi dele i to. Etter en leskende drikke i solen kom vi frem. Det begynte å bli lite rent tøy i ryggsekkene våre så det var kjekt å få kjørt noen runder med vaskemaskinen. Vi bruker å legge inn en vaskestopp på reisene våre.

Så gikk vi ut for å oppdage byen. Det første vi fant var en gigantisk butikk med rockete klær og greier. Det var så mye at skulle man sjekket ut alt måtte man brukt flere dager. Så var vi en tur innom matbutikken, for å kjøpe litt vann og frokost til dagen etter. Det er alltid litt gøy å gå i matbutikker i andre land, se hva som er likt og ulikt hjemme.

Noe annet som er interessant er å sjekke ut lokal tradisjonsmat. Interessant, men ikke alltid like heldig for våre sarte smaksløker... Som Elisabeth har nevnt på Facebook spiste vi svíčková na smetaně. Jeg gjentar beskrivelsen - oksekjøtt i søt brunsaus med dampet loff (knedliký) og trollkrem. Jeg synes kjøtt og trollkrem passer godt sammen, det var sausen som ble for mye for meg. Elisabeth mener trollkrem kun er dessert.

Etter middag gikk vi på ølbørs. Det er en pub med dynamiske priser på ølet. Hvis noen kjøper én type øl går prisen opp, er det gått lang tid siden noen kjøpte den synker prisen. Helt meningsløst, men underholdende.

Dagen etter var det på tide med sightseeing. Vi vandret litt rundt i denne nydelige byen. Min eminente reisepartner hadde funnet frem ett par severdigheter. Først skulle vi opp på loftet i Jakobskirken. Det er en uendelig rekke av trappetrinn opp en vindeltrapp. Da vi kom opp skulle vi se et multimediashow om kirkens historie, men guiden som var der hadde satt showet på på tsjekkisk, og det kan ikke vi. Så da ga han oss en kort guidet tur om klokkene i tårnet (ikke inkludert i billetten) og sendte oss opp til utsiktplatået lenger opp i tårnet (ikke inkludert) mens vi ventet på at den tsjekkiskspråklige showet skulle bli ferdig så han kunne sette på engelsk versjon for oss.

Ferdig med loft og tårn bar det ned på bakkenivå. Eller rettere sagt under bakkenivå. Den andre severdigheten var et ossuarium. Som alle vet betyr det knokkelhus. Det ble laget på 1700-tallet og utvidet på 1800-tallet før det ble glemt og gikk ut av folks minne. Det er antatt at det inneholder skjelettrestene til rundt 50.000 mennesker, og ble gjennoppdaget i 2001.

Etter en dag med å ha vært både høyt og lavt valgte vi å slappe av i leiligheten. Vi skulle tidlig opp og nå et tog for å reise videre. Det ble enkel underholdning på sofaen med litt netflix før vi tok kvelden.