Det har ikke blitt mange lange tog-dager, sånn som vi pleier å ha på våre turer. Vi elsker å sitte på toget, se ut av vinduet, høre en lydbok og bare la tiden og landskapet fly forbi.
Jeg liker det fordi det ikke er så mange mennesker involvert i turen, ikke så mange som surrer rundt deg, de fleste sitter i ro med sitt.
På toget jeg sitter nå, er det mange ungdommer, jeg hører de snakker engelsk og antar de har vært i Bratislava, siden toget er halvt østerriksk og halvt slovakisk.
Vi, vi har vært i Prellenkirchen, på min tante Gretes hytte. Eller, hytte forresten, hus. Huset min onkel Hans begynte å bygge på for nesten 50 år siden, huset som er kriker og kroke og med ting og tang fra alle livets epoker, man ser det er laget med kjærlighet. Den flotte hagen og den smale trappen ned til vannet.
Det er et paradis på jord. Lydene man hører en en og annen hund, fugler og knakene tregulv, når man har tenkt å liste seg stille på do på natten.
Vi ankom Wien mandag 18, august og ble møtt av Ines, gift med min ene fetter, som fulgte oss til tantes leilighet i distrikt 3. Vi brukte ettermiddagen til noen timer i Wien Mitte, for litt shopping og kultur.
Var en kjapp tur innom Stefansdomen, men den er mer imponerende på utsiden, enn på innsiden.
Det var varmt og alt for mange mennesker på Stephan Platz, men vi fant hver vår lekre kakebit på et konditori, som sammen med en kaffetår ble en flott opplevelse. Vi har vært i Wien før, men Sacher-torte har vi rett og slett ikke rukket, før nå.
Med kake holder man også Audun fornøyd, så da fikk jeg litt mer shopping.
Vi reiser godt sammen, han og jeg.
På kvelden gikk vi til en lokal restaurant for litt Wienersnitzel, sammen med hele familien fra Wien, tante og fettere med sine. “Litt Wienersnitzel” er forresten ikke riktig ordvalg. Kelneren spurte hva vi vill ha ved siden av, vi svarte stekt potet, uten å tenke mer på det.
Da tallerkenen kom, lå der tre, eller fire store, stekte poteter i skiver, og ja, to, to (!) schniitzler. Om vi ble mett? Tror jeg trillet hjemover til Hagenmüllergaße. Tror egentlig jeg er mett enda, jeg.
En god natts søvn ble til enda en solfylt dag, som ble akkurat så varm, at man ikke orker vandre i Wien, så vi dro altså på hyttetur 40 minutter unna Wien, 20 minutter fra Bratislava. Man kan i prinsippet se til Bratislava fra Prellenkirchen.
Selve Prellenkirchen er en liten landsby med rundt 1600 innbyggere, de har markeder og festdager og ikke minst, mange små vinstuer, der de lager sitt vin, og gjerne har en liten restaurant med åpningstider som passer eierens døgnrytme.
Det mest kjente vinet fra Prellenkirchen lager Dorli Muhr, den første og eneste kvinnen fra Østerrike som ble inkludert på listen over de 100 beste vingårdene i verden av det amerikanske magasinet Wine & Spirits.
Hun har spesialisert seg på den lokale rødvinsdruen Blaufränkish, og lager altså fantastiske viner, man kan finne på polet i Norge, om man ønsker å prøve.
Men vi, satt i tantes hage og drakk hvitt vin, med ost, oliven og deilig lokal olje, mimret på tysk, engelsk og norsk, jeg hadde tatt med melkesjokolade og Kvikk Lunsj, som selvfølgelig ble godt mottatt.
Nå sitter vi altså på toget fra Prellenkirchen, eller Pama, de reparerer toglinjen vi kunne brukt, men her ute på kontinentet finnes det alternativer.
Vi er på vei mot Wien, der vi om litt skal bytte tog og reise til Brno, i Tsjekkia.
Der har vi leid oss en leilighet og skal slappe av i et par dager.
Alltid spennende med nye byer. Brno fikk vi tips om i den flotte tog-gruppen på Facebook, “Togferie”.
Denne reisen blir jo til ettersom togene går, men vi har en løs plan om veien videre,
Har en ferge å rekke i Kiel.
Elisabeth og Audun
Fra tante sin hage i Prellenkirchen. Det er som å være på spa. Funfact: Da jeg var fem ble jeg fortalt det var slanger i vannet, jeg er nå 49 og har aldri badet i det vannet.
Det bor forresten en skilpadde i vannet, den har vært der i mange år, og er sannsynligvis et husdyr noen har mistet, en gang.
Familien samlet på den lokale restauranten. God mat og passer perfekt for den storspiste, er du en slik og befinner deg i Wien, pling meg så skal du få adressen.
Vi er heldige som har så fine folk i Wien, som tar så godt imot oss når vi plutselig er i nærheten av Wien på våre turer.
Stephansdomen, eller St. Stefanus-katedralen, er Wiens romersk-katolske domkirke og et viktig landemerke. Den ligger på Stephansplatz i sentrum av byen og er kjent for sin gotiske arkitektur, spesielt det høye tårnet og det fargerike taket. Katedralen er viet til Stefanus, den første kristne martyren, og er sete for erkebiskopen av Wien
Legg til kommentar
Kommentarer