Tørre fakta

Jeg må passe på at bloggen ikke blir for livlig og morsom, så da kommer det en ekstrapost med litt (lite) interessante gullkorn.

Vi var i Weimar for ett par dager siden. Weimar er mest kjent for Weimarrepublikken. Og Goethe. 

Goethe er for Tyskland det Shakespeare er for England og Ibsen for Norge. I tillegg til å være en viktig skjønnlitterær forfatter og dikter skrev han også sakprosa. Om spennende emner som geologi og evolusjon. Hans bok om fargelære og hvordan vi oppfatter farger står seg godt den dag i dag. Kunstnere, arkitekter og reklamefolk støtter seg fortsatt til hans lære. I Faust kan man ane Goethes egne tanker om at man ikke kan rekke over å lære og finne ut av alt man vil i løpet av ett liv. 

Byen Weimar er en nydelig liten perle, og vel verdt et besøk hvis du er på de kanter. I tillegg til Goethe-huset/muséet er det en rekke andre interessante muséer der. Både innen kunst, litteratur og arkitektur.

Da Tyskland tapte første verdenskrig ble landet kastet ut i dyp nød og uroligheter. I 1918 var det så ille at delegatene som skulle utforme ny grunnlov og danne det nye Tyskland ikke kunne møtes i Berlin. De valgte å møtes i Weimar. Derfor kalles republikken som eksisterte mellom keiserdømmet og nazi-Tyskland for Weimarrepublikken. Og huset de møttes i står der selvsagt. En lav og unseelig bygning som man lett kan passere uten å legge merke til. 

Vi dro også til Nürnberg, en liten bergknaus et sted i Bayern. Navnet er en sammentrekning av nur ein berg - kun et berg. Men på dette berget kunne man bygge en borg. Og det gjorde man selvsagt, på første halvdel av 1000-tallet.

I de første 500 årene det tysk-romerske riket (962-1806) eksisterte hold keiseren til i denne borgen.

Bro bro brille, klokken slager elleve, keiseren står på sitt høyeste slott...

Det var denne keiseren og dette slottet vi sang om i barneårene.

Men man kan nesten ikke snakke om Nürnberg uten å ta med hvor viktig byen ble for de tyske fascistene. Det var her det tyske nazistpartiet hadde sine årlige landsmøter fra 1923 til 1938. I denne byen ble raselovene som etterhvert skulle føre til holocaust utformet. Fordi byen hadde så stor symbolsk betydning ble den bombet sønder og sammen av de allierte. Etter krigen ble rettoppgjøret avholdt her. Både området for rikspartidagen og rettsal 600 hvor de største tyske krigforbryterne ble tiltalt og dømt er i dag museer.

Byen ble bygget opp igjen etter andre verdenskrig. De få bygningene som stod igjen er godt tatt vare på der de står innimellom  alle de nyere byggene. Dette gir en fin blanding av gammelt og nytt. Absolutt verdt et besøk.