Kraków, byen som husker.

 Vi dro fra Brno til Kraków, det første toget til en liten by nære grensen mellom Tsjekkia og Polen, Bohumin, så til Kraków Glowny. 

Vi tok inn på Mercure Stare Miastro, som naturligvis ligger like ved togstasjonen. 

Kraków er ikke bare en by, det er en tidsreise. Fra gotiske spir til skjulte kjellere, fra dramatiske altertavler til gripende minner om krig,  her lever fortiden side om side med det moderne. Alt i alt, et av de beste valgene vi har tatt, på denne turen. 

Vi veldig glade for at vi fulgte tipset om å besøke denne byen. 

Her tok vi gåskoene på, så vi i rolig takt, fikk se og oppleve byens mange skatter. 

Gamlebyen, en levende middelalder

Gamlebyen, Stare Miasto, er en av Europas best bevarte middelalderbyer. Den omkranses av parken Planty, der bymurene en gang sto. Her finner du Europas største middelalderske markedsplass, Rynek Główny, omgitt av gotiske, renessanse- og barokkbygninger. Under brosteinene ligger skjulte kjellere, kafeer og historier, og over dem, en by som aldri slutter å fascinere. 

Mariakirken, byens åndelige hjerte

Midt på Rynek Główny ruver Mariakirken, en gotisk praktbygning fra 1300-tallet. Med sine to tårn, det ene høyere enn det andre, forteller den både legender og historie. Hver time spilles den karakteristiske Hejnał-trompetmelodien fra det nordlige tårnet, til minne om en vakt som ble drept mens han varslet om et mongolsk angrep. Kirken ble bygget av byens borgere, ikke av kongen, et symbol på Krakóws stolthet og selvstendighet. Verd å vite, så er det er altså en trompetspiller som hver time spiller, denne har to jobber, han må være brannmann, og han må også være trompetist. 

Altertavlen i kirken er fantastisk!

Skapt mellom 1477 og 1489 av den tyske billedhuggeren Veit Stoss, er altertavlen en eksplosjon av gotisk drama og håndverkskunst. Den er laget av lindetre, med bakgrunn i eik og lerk, og måler hele 13 meter i høyden og 11 meter i bredden når den er fullt åpnet. Det gjør den til Europas største gotiske altertavle.

I sentrum av verket ser vi Jomfru Marias himmelfart, omgitt av apostler som reagerer med undring og ærefrykt. Rundt hovedscenen er det 12 mindre paneler som skildrer viktige øyeblikk fra Marias liv, fra bebudelsen til hennes kroning i himmelen. Hver figur er skåret med en slik intensitet og følelse at man nesten glemmer at de er laget av tre. Det er utrolig hvilke skatter man kan finne når man reiser sånn som dette. 

Siden vi valgte å ta en guidet tur, fikk vi også vite små gullkorn på veien, noe jeg setter pris på, og ikke minst Audun, som suger til seg alt av små historiske hendelser med et bredt smil. 

For eksempel ble vi fortalt om symboler over dørene, før husnummerets tid:

I gamle Kraków brukte man ikke husnummer. I stedet identifiserte man husene med figurer over dørene, løver, engler, drager og handelsgjenstander. Folk sa "jeg bor under løven" (unter dem Löwen), og disse visuelle adressene fortalte både hvem som bodde der og hva de drev med. Mange av disse figurene finnes fortsatt, særlig i gatene Grodzka, Kanonicza og Floriańska, en perfekt rute for en historisk vandring.

Når man er i Krakow, er ikke veien lang til Auswits, men hverken Audun, eller jeg, hadde lyst å oppleve dette, det er vondt nok å tenke seg. 

Men i bydelen Podgórze ligger Oskar Schindlers tidligere emaljefabrikk, nå et museum som dokumenterer Kraków under nazistisk okkupasjon. Her fikk vi se rekonstruerte gater, høre vitnesbyrd fra overlevende, og besøke Schindlers kontor. Navnene på de over 1 000 jødene han reddet er gravert i metall, et stille, sterkt minnesmerke. Det var ikke tårefritt da vi gikk gjennom "den jødiske ghettoen" de har bygget opp. Det var en enormt sterk opplevelse, spesielt i den tiden vi lever nå, trenger vi alle en påminnelse om å aldri glemme. 

Kraków er en by som ikke bare skal ses, den skal føles. Hver gate, hver statue, hver melodi fra et kirketårn bærer på en fortelling. Og når du først har vært der, bærer du den med deg videre.

Vi har spist polske pierogi, sett vakre bygg og hørt mange historier. Drukket polsk øl som smaker gress, gjerne vått gress.

Første kvelden googlet vi oss fram til en metalkonsert, polsk metal, Chaos, men det var såpass langt ute i periferien, at vi dro til hotellet etter at oppvarmingsbandet hadde spilt, trenger jo ikke be om å bli en ranet turist. 

I de jødiske kvartalene, fant vi en mørk kjeller, med heavy metal kararaokebar, der det ble allsang med mennesker fra alle land. Musikk forener, det må vi si oss enige i, da snakker alle samme språk. 

For en reise!

Nå sitter vi på toget, vi er akkurat nå i Salzburg. Her deler de toget, vår del drar til München, den andre delen drar til Bregenz, ved bredden av Bodensjøen, som får bli en annen reise, for vår del. 

Jeg hører lydbok, svensk krim, Audun fikk vinduplassen denne turen, så han nyter utsikten over det østerrikiske landskapet, som straks er det tyske landskapet. 

Elisabeth & Audun