Her fortsetter vi rett etter forrige blogginnlegg.
Fra fergeleiet og til overnattingsstedet var det en kort spasertur. Det var en bratt bakke med tunge sekker på ryggen. Litt varm i panna ble vi, men turen tok ikke mer enn ti minutter
Vi kom tidlig. Lenge før innsjekk, men rommet vår var klart så vi kom på plass ganske kjapt. Fin utsikt fra rommet. Vi så sauan (altså sauer). Noe vi skulle få se mange av i løpet av oppholdet. Vi gikk ned i barområdet for en liten matbit. Det ble suppe på begge. Aldeles nydelig.
Etter lunsjen tok vi med oss hver vår drikke og satte oss i "the gathering room". Deilige lenestoler, et lite bibliotek og en slående utsikt over sundet og øya vi hadde kommet fra. Slappet litt av før vi gikk tilbake til rommet for dusjing og en liten pause. Det hadde vært en lang reise. Vi hadde booket bord i restauranten på forhånd til klokken 18.00. Som de første gjestene den kvelden fikk vi fritt velge bord. Det ble selvsagt et tomannsbord foran panoramavinduene. Her er det bare å nyte utsikten mens man samtidig nyter maten. Elisabeth fikk noen nydelige kamsjell, mens jeg hadde tartar. Til hovedrett fikk vi kalvefilet og lammestek. De baserer seg på lokalmat her, og disse dyrene har nok gresset i nærheten. Begge var enige om at det smakte fortreffelig. Til dessert valgte Elisabeth en ostetallerken mens jeg gikk for det søte alternativet. En sticky toffee pudding med en karamellisert saus og is med melis på. Beste desserten noensinne!
Etter maten bestemte vi oss for å ta en spasertur for å la maten synke. Vi spurte om hvor vi skulle gå, og fikk noen tips. Vi begynte å gå bortover den veien vi hadde kommet, men svingte oppover bort fra fergeleiet. Og så et par kaniner. Først kom vi til en kapellruin. Den hadde tilhørt Raasay House, hovedhuset på øya. Det var også en gravplass ved kapellet. Det nyeste årstallet vi kunne finne på gravsteinene var fra 1995, etter det har stedet vært ute av bruk. Gresset får gro, men de nyeste steinene ser velholdt ut. Det var en spesiell stemning der, i skumringen.
Da vi gikk videre kom vi til en hage. Der var det prydplanter dyrket til lokal blomsterkonkurranse og parseller med nyttevekster. Det var vårløk, kål, fenikkel og mye mer. Etter en liten stund der gikk vi videre. Så noen flere kaniner. Hadde vi gått litt til hadde vi kommet til en stein med korsrissninger, antatt å være fra rundt 600-tallet. Men vi valgte nå å snu nedover mot Raasay House. En staselig bygning som brukes som hotell nå til dags. Og flere kaniner. Etter vi hadde passert den bygningen og var på vei tilbake til vårt hotell/destilleri begynte det så smått å regne. Vi satte opp tempoet og rakk frem uten å bli alt for bløte. Etter dette satte vi oss i baren for å slappe av. Vi nøt noen whisky og gin som var produsert på overnattingsstedet vår. Etter en lang reise, og en dag fylt med inntrykk både visuelt og smaksmessig var det på tide å ta kvelden.
Dagen etterpå startet med en god frokost. Det var a'la carte, og jeg måtte bare velge en "full scottish breakfast " med blant annet litt Haggis. Etter frokost hadde vi en liten hvil på rommet og pakket sakene våre. Det var tid for å sjekke ut før omvisning og whiskysmaking.
Vi har vært på noen omvisninger på destilleri og bryggeri før. Begynnelsen på whisky og øl er lik, det er avslutningen av prosessen som skiller dem. Men det er alltid hyggelig å få se hvordan ting blir til. Smakingen gikk også fint, det er interessant å høre hva de selv tenker og ønsker å få til med produktet sitt. Man får også historien deres. Borodale House, som det het før, hadde tidligere vært et lite hotell. Da de to grunnleggerne bestemte seg for at dette var stedet, rev de hotelldelen, bygde produksjonslokaler der og satt igjen med fem rom til gjester i hovedhuset. Destilleriet og hotellet startet opp i 2017. Med restaurant, bardel og bare fem rom skjønner man at de må ha høy standard. Det var virkelig et luksuriøst opphold.
Noen vil kanskje påpeke at det kan være litt vågalt å dra på whiskysmaking bare timer før man skal nå en ferge og en buss, men det var da de hadde ledig tid. Vi var litt sent ute med å booke omvisning, kan man si. Men så drikker man ikke så store mengder på en smaking.
Etter at vi var ferdig var det på tide å legge ut på ekspedisjon for å finne niste til turen videre. De har en bitteliten landhandel i landsbyen som ligger et lite stykke unna. Vi gikk bortover en smal vei. Det er hovedveien på øya, men den er så smal at det jevnlig er møteplasser for å slippe forbi møtende trafikk. Vi gikk forbi skolen, som har totalt 15 barn (tre i barnehage). Det var en koselig liten landsby, og det var enkelt å finne butikken. Vi fikk gjort innkjøpene våre og valgte en litt annen vei tilbake for å få sett hele landsbyen. Heldig med været var vi og, det var strålende sol hele dagen med bare en og annen sky på himmelen.
Så inntok vi en liten lunsj på hotellet før vi tok med sekkene våre og gikk ned til fergeleiet. Etter en liten ventestund der fikk vi gå ombord. Vi tok sjansen på å sette oss ute på øverste dekk. Der fikk vi en fantastisk fin utsikt i godværet mens vi seilte over sundet tilbake til Isle of Skye for å vente på bussen. Den var nesten i rute, og herfra gikk veien til Fort William.
Det kan dere lese om i neste blogginnlegg.
Her serverer de lunsj. Vi prøvde oss på Cullen Skink, en skotsk suppe med poteter og røkt hyse, den var så god at jeg likegodt spiste den neste dag også.
Sticky toffee pudding. Det var noe med den her desserten som var perfekt.
Vi fant en fantastisk flott hage, like før regnet kom. På onsdager har de høstet for uken, og man kan kjøpe flotte produkter, selvbetjent. Iallfall på sommeren, om de har sommer.
Ruinene av et kapell som tilhørte The Rassay house, den gangen klanen McLeod eide det. I dag, er det rett og slett et stort feriesenter. House of Raasay altså, ikke ruinen.
Legg til kommentar
Kommentarer