Oslo-Edinburgh-Inverness

Da var vi endelig på tur, jeg og Audun.

Lørdag, sto vi opp før hanen, vi hørte ham nemlig gale da vi sto og ventet på flybussen. Sent oppe, mente vi og lo litt, sånn før klokken 5.30 en lørdag morgen. 

Vi kom oss til Gardermoen, gjennom sikkerhetskontrollen glatt! Litt sulten kjøper jeg meg en bagett med ost og skinke, den var like tørr som nummer 3 sandpapir, så Audun fikk trykket i seg resten av den. 

På flyet var det bare potetgull og Pepsi Max å få, helt i orden siden vi har grei tid når vi lander. Ikke, alle andre fly landet nesten samtidig, så passkontrollen inn til Storbritannia tok en liten time. Våre to ryggsekker, var de eneste som reiste rundt bagasjebåndet da vi endelig kom oss gjennom. Så kan man jo si vi fikk bagasjen raskt. Vi ble enige om at fly, det gjør vi bare når vi må nå, det er liksom så mye styr med fly. Heldigvis har vi bare buss, tog og ferge igjen på denne turen!

Vi gikk til plattform A og stilte oss i kø, for å ta flybussen inn til sentrum. Lang kø, men vi fikk plass på neste buss. De går hver 10. minutt og bruker 20-30 minutter til Haymarket, der det bare er 50 meter å gå til togstasjonen.

Haymarket er stasjonen etter hovedstasjonen i Edinburgh, bruker man den, sparer man altså litt inn på marginene.

Ren flaks (og en smule erfaring fra tidligere reiser i Storbritannia) kom vi 10.33 til Haymarket, og toget som var on time, 10.38. Vi spratt på det, for å så bli kjent med at dette var et skotsk tog, uten restaurant. Den fjernet de under Covid, og sånn ble det. Vi hadde lest det skulle komme en mann med ei tralle, men nei. Så, dette ble 3,5 timer med tog der magen rumlet i takt med tøffingen av toget. Heldigvis kom jeg på at jeg reiser med norsk sjokolade i sekken, som jeg deler med mennesker vi møter, så det ble en fruktnøtt mindre, for å si det sånn. Vi hadde i tillegg 1. klasse, men der var det fullt, men min helt til samboer, stakk inn i 1. klasse og rasket med seg en liten vannflaske. Vi overlevde. 

Vel i Inverness, fant vi fort Plattform 8, altså restauranten, og spiste deilig varm mat. Og minnet oss selv på regelen vi hadde glemt, å ha alltid mat med fra start. Man vet aldri!

En fin ettermiddag og kveld ble det uansett, butikker, broer, et slott på avstand og kjøp av mat til bussturen dagen etterpå. Ikke si at vi ikke lærer fort. Kjøpte deilig focaccia fra M&S Food, det var kjempelurt, den holdt seg godt og trengte ikke pålegg.

Inverness er en fin liten by, og folket er sosiale og tro det om dere vil eller ikke, men skotter er veldig like oss skandinaver. De er kanskje en smule mer utadvendte, men det blir jo vi også, etter ei øl eller to. 

Inverness er den nordligste byen i Skottland, ja, hele Storbritannia, så jeg og Audun har for første gang "reist nordover" en sommerferie. Været er det ikke så mye å klage på heller, vi hadde forventet sol, men kald vind, vi fik sol og regn og skyer. Vind, men den er ikke kald. Vil si det er en normal norsk sommer, ikke som den vi har hatt i år da. Vi var heldige med den!

Byen ligger ved River Ness, som renner ut i Loch Ness. Vi rakk ikke jakte på sjømonster denne gangen, men vi skjønte fort at dette er big buisness i området. Vi opplevde ikke at byen var veldig preget av turister overalt, men de som gikk av toget med oss, var kledd for vandring i det skotske høylandet. Og det må jo folk få gjøre, det er nok en veldig vakker opplevelse. Vi holder oss som regel til asfalt. 

Vi bodde på Armadale guesthouse, på andre siden av elven, 5-10 minutter å gå fra stasjonen. Det var fint, da fikk vi gå over et par broer og se byen fra den andre siden. 

Vi har kjøpt oss 7 dager interrail innen 30 dager. Vi brukte dag 1 mellom Edinburgh og Inverness. I Storbritannia er det ofte dyrt med tog om man kjøper samme dag og siden vi ikke visste om vi skulle rekke 10.38-toget valgte vi interrail på denne reisen. Det er det fine med interrail, fleksibiliteten. Setereservasjoner i Storbritannia er gratis, men om man vil ordne dem før man kommer, koster de penger. Så hadde vi hatt bedre tid, kunne vi møtt opp på stasjonen og skaffet de gratis i en luke, men det var jo ikke tid. Det var nokså god plass på toget, og for oss gjør det ingenting å ikke sitte i første klasse, utsikten er eksakt den samme. 

Reisen fortsetter- med buss!