En plass i solen

Publisert den 14. august 2025 kl. 10:52

Så var vi i Leipzig. Vi dro i utgangspunktet for å shoppe på EMP, en butikk for "merch" - rockeklær og annet med bandlogoer. Det er bare noen  få slike butikker igjen, siden alt kan kjøpes på nett. Men så viste det seg at den var stengt på grunn av sykdom. Så da fikk vi traske gatelangs i solskinnet i stedet.

 

Og det er en nydelig opplevelse. Gamlebyen er full av spisesteder og severdigheter. Første dagen gikk vi rundt og ble litt kjent med sentrum, spiste og koste oss mens vi så på folkelivet. Dag 2 gjorde vi noe nytt. Vi bestemte oss for å teste ut AI (KI) som reiseleder. Elisabeth satte opp to forskjellige programmer for oss. For min del var stikkordene historie og kunst, for henne var det shopping. Så i formiddag har vi gått litt hver for oss, før vi møttes igjen.

 

Jeg begynte med å se på noe arkitektur. Ett par passasjer, kunstferdig utformet og utsmykket.  Mädler passage - et kjøpesenter fra 1914 i jugendstil, og Specks Hof - varehus fra 1908 i gründerzeitstil var en ny opplevelse. Bortsett fra ett par kjøpesentre i Italia er ikke det noe jeg har oppsøkt på grunn av arkitekturen, men nå må jeg tydeligvis være åpen for det og.

 

Deretter bar turen til Nikolaikirken. Den var ennå ikke åpen da jeg kom dit, så jeg tok en liten te-pause på et te-hus rett over gaten mens jeg ventet. Denne kirken er viktig i historien om Øst-Tysklands fall og gjenforeningen av Tyskland. Det startet med fredsbønnene i denne kirken i 1982, og fikk virkelig kraft med mandagsdemonstrasjonene som fant sted over hele Øst-Tyskland utover høsten 1989. Det var her det startet, og det var her de største demonstrasjonene fant sted. Wir sind das Volk! ropte 70.000 i protest mot styresmaktene, og endret historien.

 

Dette er Leipzigs eldste kirke, påbygd og utvidet i over 850 år. Jeg har sett en del kirker opp gjennom årene, men det innvendige taket i denne kirken er noe for seg selv. Det er ikke religiøse malerier som i katolske kirker og ikke det kjedelige taket man ofte kan se i protestantiske kirker. Det minnet mer om å stå under trærne ute i skogen. Virkelig vakkert og annerledes. Dessverre er det fotoforbud så ingen bilder herfra.

 

Så dro jeg til Thomaskirken. Denne kirken er ikke berømt for sin arkitektur, men heller for hvem som har jobbet her. Johann Sebastian Bach var kantor (musikalsk leder) i denne kirken i 27 år. Noen av Bachs mest kjente verk er skrevet mens han jobbet her, bl.a Juleoriatoriet og Matteuspasjonen. Orgelet er fortsatt i bruk, og musikken hans fremføres ofte her.

 

Etter dette gikk jeg til Altes Rathaus, det gamle rådhuset. Her presenteres Leipzigs byhistorie. Vel verdt turen hvis man interesserer seg for slikt. Mange portretter av byens tidligere ledere, laugenes skattekister, ordførerkjedet og et hemmelig skattkammer som ble gjenoppdaget på slutten av 1800-tallet.

 

AI-turen min ble avsluttet på Museum der bildende Künste, altså museet for bildende kunst. Den permanente utstillingen her er gratis, mens den varierende ustillingen koster noen euro. Jeg nøyde meg med gratisdelen. Det er malerier fra middelalderen og frem til i dag, og noen skulpturer.

 

Selv om formålet med å dra til Leipzig var å dra på den ene butikken som var stengt finner vi på andre ting. Vi forlenget oppholdet i Leipzig med én dag fordi vi fant ut at det skulle være konsert med bandet Fit for a King på Felsenkeller, et kulturhus utenfor sentrum. Litt heavy metal må vi ha. Men først måtte vi finne ut av trikkesystemet i Leipzig. Det var ikke vanskelig i det hele tatt, men tyskerne er glade i språket sitt og det er ikke alltid at de har en engelskspråklig versjon. Likevel går det som oftest greit.

 

Felsenkeller var en veldig fin konsertarena. Bygget er fra 1890-årene. Det inneholder et gästhaus (spiseri) med biergarten. Her inntok vi en nydlig middag før konserten skulle begynne. Det er ballsal, hvor konserten skulle være og bibliotek med mere. Her har Rosa Luxemburg og andre prominente sosialister og kommunister holdt taler og agitert. Ungkommunistenes organisasjon ble grunnlagt i disse lokalene. Lokalene ble renovert på åttitallet og ble gjort til kulturhus.

 

Musikken var bra og vi koste oss masse. Men når det er 31 grader varmt ute, og det ikke er noe klimaanlegg i bygget ble det mange lufteturer i løpet av kvelden. For å unngå trengsel og for å være sikre på å komme oss tilbake til hotellet dro vi litt før konserten var ferdig. Utslitt og gjennomevette. Da var det godt med en nedkjølende dusj før leggetid.

Mädlerpassasjen i jugendstil

Specks Hof, gründerzeitstil med norsk innslag. Hurra!

Johann Sebastian Bach som playmofigur

På konsert havner man alltid bak noen som er høyere. Det er en naturlov. Her illustrert med Elisabeth og konsertens høyeste mann.

Denne skulpturen heter "Hundreårssteg", og med armene viser den hilsen fra begge de totalitære regimene som styrte de østlige delene av Tyskland i forrige århundre.

Legg til kommentar

Kommentarer

Det er ingen kommentarer ennå.