Kjedereaksjoner

Når man får buss for tog, er det ikke alt som går på skinner, faktisk nesten ingenting.

Vi våkner i Malmø, etter et bevisst valg av buss dagen før, en bussreise som var over forventningene. 

Malmø leverte både familietreff og festival, og et veldig bra hotell, nær toget.

Søndag var vi klar over en strabasiøs reiseplan, som allerede etter en liten togtur over BROEN, ble en saga blott. 

Det viste seg at aircondition ikke fungerte i vogn 5, vår vogn, så vogn 5 fikk buss og ferge til Hamburg. 

Det går faktisk raskere enn toget, når tyskerne ikke reparerer veien sin og man må krypkjøre i 30 kmh, forbi intet mindre enn seks veiarbeid. 

Da er det greit å ha Interrail, det er bare å legge om ruten, finne nye tog og ta det som det kommer. 

Som sagt så gjort, tok en øl på stampuben på Hamburg Hbf, og vente på neste ikke fulle tog, to timer senere. 

Så kan man lære seg noe, ikke drikk øl før du skal på et tog rundt 1000 andre mennesker skal på, fordi du må på do, og doen på toget kan være stengt. Sånt kan skje på tog. Ikke i første klasse da, fikk aller nådigst gå dit for å lette på trykket. Legge om ruten via Leipzig, til Dresden og så Meissen, som vi var framme i klokken 22.30 og ikke 20.00. 

S-bahn tok oss fra Dresden til Meissen, litt som å ta T-banen i Oslo, bare uten tunnel. Dette inngår i Interrail-passet, så bortsett fra ustabile togtider i Tyskland, er tilbudet suverent. Her kan man også kjøpe en såkalt Deutchlandticket, og reise rundt i hele landet i en måned med regiontog og S-bahn, for €58. Glimrende tilbud om man skal være i Tyskland hele ferien, det skal ikke vi. 

Slitne, men ikke håpløse vandrer vi til vårt lille familiedrevne Hotel Schlossberg.

Der har hele familien lagt seg. Alt er mørkt, ikke en gang katten er våken. Byen er musestille, vi er veldig glade for ryggsekker og ikke trillekoffert. Trillekoffert, nattetid og brostein, er absolutt ikke en god idé. Iallfall ikke når byen sover. 

Heldigvis lever vi i 2025, med Internet, telefoner som er små datamaskiner som kan trylle frem et hotell, bare 15 minutter unna. 

Vi ender opp på et flott SPA-hotell, ved kanten av Elben, en super resepsjonist, som svaret "of course" på både spørsmålet om hun snakket engelsk og om hun hadde et rom til Maria og Josef. Ja, eller Audun og Elisabeth da.

Hun fikk blomster av oss i dag, herzliche hilsen 325. 

Det er kanskje enklere å bare fly dit man skal, men hvem vil vel gå glipp av alt man kan oppleve? For å slippe at hele reisen blir forstyrret kan man jo bare planlegge litt mer luft mellom bytter, ikke prøve å komme seg så langt, bare være med der du er. Vi har noen videre planer, de er nå inklusive lang nok byttetid, fordi, ikke alt går helt på skinner. 

Skulle ønske man kunne reise rundt i hele Norge med tog, Bergen, Trondheim og Kristiansand, er jo bare en brøkdel. Ja, og Bodø da.  

Våknet uthvilt og topp i dag klokken halv åtte, spiste deilig frokost og fikk gått turen for å sjekke inn på Hotell Schlossberg. 

- Ah, die Norwegische! Ja, ja!

I dag har vi unngått tog, buss og ferge. Vi har brukt våre joggesko nokså greit, 17000 skritt, en gjennomsnittlig dag på jobb.

Bare mer oppover, og mer slott. 

I Meissen finner vi Tysklands eldste slott, Alberechtsburg. Vi hørte rykter om mange trapper, men vi har sett flere i Paris, opp fra metroen til Montmatre. Bygget på 1400-tallet, for et par hertuger. I 1710 ble det hjemmet til Europas første porselensfabrikk. For de veldig interesserte, kan Audun fortelle at det er bygget i sen-gotisk stil. (Holdt på å skrive gotisk stil der, men han sitter her på siden og retter meg greit der).

 I et vakkert vindu så vi "tre kronor" og ble selvfølgelig nysgjerrige på det. Carola, datter av Gustav Vasa, gift  med Albert I av Sachsen 1853.

Heia Sverige!

Hun var den siste dronningen av Sachsen. 

På vei ned tok vi en matbit på en veranda med flott utsikt over Meissen. 

En ettermiddag og kveld kommer fort når man vandrer omkring blant brostein og vakre bygg. Meissen er ikke overfylt av turister, litt derfor byen står på vår tog-liste. Vi har ofte besøkt store byer på våre turer, i år vil vi se mer by enn mennesker, det klarte vi her, vi er veldig fornøyd. 

Rakk å få kjeft av en fyr på butikken, han gapte noe på tysk, som vi egentlig greit bare ignorerte, men jeg sitter nå her nå, og lurer på hva vi gjorde galt. Typisk norsk.

I morgen stikker vi til Leipzig, for litt mer kultur og heavy metal. 

Elisabeth og Audun