Avslutning i nokså kjent stil

Fra Dortmund i Tyskland, går det tog til Kiel, en by de fleste av oss kjenner, men ikke har sett mer av enn handlegaten med den blå streken og Lövwenbrau. 

Man kan selvfølgelig ta tog hele veien hjem, fra Dortmund til Hamburg, fra Hamburg til København, København til Göteborg, Göteborg til Oslo, men vi tok "snarveien" hjem, fordi vi ikke orker noe krøll på linjen. Dessuten var det arbeid både her og der, så det ble ferge, igjen. For å ikke nevne starten av reisen i København, der vi fikk buss for tog, fordi vogn 5, som var vår, ikke hadde aircondition. Makan!

Uansett, i år, som i fjor, tok vi en overnatting i Kiel. 

Kiel er en flott liten havneby helt nord i Tyskland, og hovedstad i delstaten Schleswig-Holstein.

Byen ble grunnlagt på 1200-tallet og har en rik historie som strekker seg fra hansatiden til revolusjonen i 1918, da matros-oppstanden i Kiel satte i gang store politiske endringer i Tyskland. 

Leste et sted at det hver juni, arrangeres Kieler Woche, en av verdens største seilregattaer og folkefester. Da fylles havnen med båter, konserter og internasjonale besøkende. Noe vi har klart å gå glipp av, på våre andre turer til Kiel også. 

Ting man får med seg om man er i Kiel mer enn de fire timene Color Line tilbyr. 

Kiel er jo en litt grå by, med ikke så veldig mange spennende severdigheter eller bra restauranter. Men de har Primark! Det holder for meg i massevis. Vi har funnet et perfekt hotell, IBIS Styles, som ligger like ved den butikken, det er moderne, rent, pent og har en hyggelig frokost. 

Det er et stykke å gå fra Norwegen kai, men det er enkel vei, rett frem, tok oss 10 minutter å gå. 

Etter shopping og mat, tok vi beina fatt for å finne en pub som viste Manchester United , men det var selvsagt umulig. Det var tysk toppfotball på plakaten, overalt. Tyskere er veldig tyske, så vi var jo ikke overrasket, egentlig. 

Vi så den tyske kampen og koste oss med det. United tapte likevel sin kamp, så det var vel like greit.

Det å ta beina fatt skulle også vise oss et for oss ukjent Kiel, Holstenbrücke, Kieler Kloster, grunnlagt i 1242 av Adolf IV av Schauenburg, samme mann som grunnla byen Kiel, og en versjon av "Fauskespruten" for de av dere som vet hva det er.

Man tenker liksom ikke på at det er en fjord som går inn i Kiel sentrum, før man altså går til venstre, forbi McDonalds, som jeg heller ikke visste Kiel hadde, og løfter blikket og ser noe nytt. Om jeg ikke tar feil, er Kiel en studentby, og det så ut som om denne delen av Kiel, var bygget for dem. 

Hjemreisen mot Oslo, gikk altså helt fint. Alle tog var så godt som i rute, det var noen få grinete unger innimellom, men etter at jeg fikk barnebarn, har jeg fått en ny tålmodighet, noe jeg er takknemlig for. Ikke for at mitt barnebarn sutrer, hun er bare søt, men likevel, finner meg i noen litt slitne unger. Har hodetelefoner.

Det har blitt noen lydbøker, en hel sesong Bridgerton, litt facebook og TikTok, og noen stille timer, der togvinduet er kunsten og livet, mennesker og grønne enger. Og vindmøller, mange vindmøller. 

Det har vært færre vinranker denne turen, blir neppe flere neste år, men fikk fylt opp kvoten i Italia 2024, så jeg overlever. 

En god natts søvn på hotellet, to timer Primark, en vandretur til fergen for å finne sin lugar, så er jo ferien nesten over.

Vi rakk å kose oss med god mat og drikke, før vi våknet med vårt kjære Oslo til utsikt. Borte bra men hjemme best, er det ikke sånn?

Vi var iallfall glade for å se det nye badet vårt! Det er bedre enn de fleste hotell-bad der ute på kontinentet, det er iallfall sikkert. Så vi har litt ferie, hver gang vi går i dusjen hjemme også. 

Om vi har planer for neste interrail? Selvfølgelig! Og denne gangen skal det planlegges, nesten inn til beinet! Hva vi skal?

Vi skal til Skottland, vandre Cotswold Way og ha mange hele dager i London, men det er neste år!

Takk for turen, det ble jo bra!

Elisabeth og Audun